Slavoj Zizek er fra 1949 Slovenia, en moderne filosof som tar for seg sosiale og politiske emner.
Han er utdannet sosiolog og jobber på institutt for sosiologi og filosofi i Ljubljana Universitet. Oppveksten var preget av ateistiske foreldre og ble eksponering for film, teorier og kultur fra vesten. Trolig dette som gjorde at han ble opptatt av filosofi etter han kom i kontakt med det i midten av tenårene.
Han er utdannet sosiolog og jobber på institutt for sosiologi og filosofi i Ljubljana Universitet. Oppveksten var preget av ateistiske foreldre og ble eksponering for film, teorier og kultur fra vesten. Trolig dette som gjorde at han ble opptatt av filosofi etter han kom i kontakt med det i midten av tenårene.
Spol mange år frem i tid, så er han han ansett som en av verdens fremste tenkere, og
sammenlignes med hollywood kjendiser innenfor dagens filosofi-samfunn. Men det er
også folk som mener han er skravlekjeft som bare bruker dannet språk og referanser for
å lage en illusjon om godt innhold i sine argumenter. Slavoj har sine politiske ideer og hans
kritisisme for dagens politiske og økonomiske systemer å skylde for dette.
En av hans største tanker er kapitalismen vokser ifra demokratiet, og at det derfor er
uunngåelig at de splittes. Han mener dette vil lede til en rekke med problemer, sosiale
og geopilitiske, som angåroffentlig eiendom.
For å starte med det økologiske problemet. Verden i det helhetlige bilde er et
konsumer-samfunn. Vi som kan kjøper det vi har lyst på, mye mer enn det vi trenger,
og vi vet det ikke er bærekraftig for miljøet. Systemet som er tilstede i dag bruker den
skylden, mener Slavoj, og legger ansvaret på oss men den gir oss også en lett utvei.
Systemet presser på oss at vi skal resirkulere og kjøpe grønne produkter og når vi gjør
dette få vi en god følelse, vi gjorde noe godt for moder jord.
dette få vi en god følelse, vi gjorde noe godt for moder jord.
Starbucks, som Slavoj bruker som eksempel, har tatt god nytte av den lette utveien.
Starbucks får tydelig frem at varene deres er litt dyrere, men den ideologiske prisen av
å gjøre noe for moder jord er inkludert. Med det mener han at Starbucks bruker en viss
del av inntektene til ting som å hjelpe regnskoger og fatte barn. Slavojs ideelle Starbucks
ville ramset opp på kvitringen hvor mange prosent som går til alle mulige sånne
organisasjoner, og dermed gi en sånn god følelse jeg nevnte tidligere. Men dette
systemet dekker ikke naturkatastrofer for eksempel, og her mener han det er et gapende hull som må dekkes, helst gjennom skapelsen av et nytt og globalt system.
Når det angår Intellektuell eiendom peker han ut som en svakhet innen kapitalisme.
Han mener kapitalismen ikke vil klare å privatisere intellektuell eiendom som filmer, musikk
bøker osv. Jeg kan våge å si at alle har hørt på en sang eller sett på en film fra en kilde s
om ikke gir noe tilbake til den originale “eieren” av produktet. Et problem som har oppstått
eller i alle fall blitt veldig stort etter internett kom inn i bildet. På lik måte det stort sett er
umulig å fjerne et bilde fullstendig fra internett etter interessen i det har kommet og
delingen har begynt, er det umulig å unngå at blant annet tekster, filmer og musikk blir
spredt rundt som piratkopier. Og på det grunnlaget er jeg enig med Slavoj at man kan si
intellektuell eiendom har kommunistiske trekk i bunn og grunn.
Han mener kapitalismen ikke vil klare å privatisere intellektuell eiendom som filmer, musikk
bøker osv. Jeg kan våge å si at alle har hørt på en sang eller sett på en film fra en kilde s
om ikke gir noe tilbake til den originale “eieren” av produktet. Et problem som har oppstått
eller i alle fall blitt veldig stort etter internett kom inn i bildet. På lik måte det stort sett er
umulig å fjerne et bilde fullstendig fra internett etter interessen i det har kommet og
delingen har begynt, er det umulig å unngå at blant annet tekster, filmer og musikk blir
spredt rundt som piratkopier. Og på det grunnlaget er jeg enig med Slavoj at man kan si
intellektuell eiendom har kommunistiske trekk i bunn og grunn.
Bio-genetikk er et tema han mener trenger et system som regulerer domestiseringen spessielt
av den som omgår komunikasjon mellom teknologi og hjernens elekriske impulser. Etter et
besøk hos et institutt i Kina fikk han se et dokument for målene til bio-genetikk innen den
kinesiske republikk. Og det startet med noe alla “Målet med bio-genetikk i republikken Kina
er å regulere den fysiske og det psykiske velferden av innbyggerne i kina”. For fremskritt innen
teknologi klarer å sende signaler ved hjelp av tankene til å utføre mekanisk arbeid. Og det er
ikke en enveis linje for informasjonen kan da gå begge veier og det kan potensielt skape
store problemer.
Og ikke minst mener han ny-apartheid bevegelser er kommet. Etter berlinmuren ble revet er
det komme mange nye murer som f.eks. Amerika-Mexico muren og West bank, Israel.
Kapitalismen har en global fri flyt av kapital, mens det bare blir mer og mer regulert når det
gjelder forflytning av mennesker. Han mener det oppstår nye former for apartheid slik, og jeg
ser poenget hans. Men om viser på grunnen til at Norge har blitt mer regulert på dette området
er det vanskelig å unngå dette problemet. Ved overflod av blant annet polske og litauisk
arbeids-immigranter som har truet norske beboere for arbeidsplasser og terroraksjonene
som både har ført til og kommet med immigranter fra midtøsten. Og om det var helt fri flyt
av mennesker, tror jeg så mange ville flyttet til de bedre etablerte stedene i i-landene at det
ville blitt overpopulasjon og ført til en slags kollaps av samfunnet i det områdene.
gjelder forflytning av mennesker. Han mener det oppstår nye former for apartheid slik, og jeg
ser poenget hans. Men om viser på grunnen til at Norge har blitt mer regulert på dette området
er det vanskelig å unngå dette problemet. Ved overflod av blant annet polske og litauisk
arbeids-immigranter som har truet norske beboere for arbeidsplasser og terroraksjonene
som både har ført til og kommet med immigranter fra midtøsten. Og om det var helt fri flyt
av mennesker, tror jeg så mange ville flyttet til de bedre etablerte stedene i i-landene at det
ville blitt overpopulasjon og ført til en slags kollaps av samfunnet i det områdene.
Der har du en mellomkort innledning i Slavoj Zizek. Så kan jeg kort nevne at han ville stemt
Trump om han kunne bare for å åpne for diskusjon.
Trump om han kunne bare for å åpne for diskusjon.
Og for å komme med et lite moralsk dilemma jeg har på slutten, så kan jeg nevne I og
u-landene. Jeg mener I-landene er avhengig av at u-landene er u-land med dårligere forhold
for å fungere på noe som helst vis som de gjør i dag. Og jeg liker å leve i et i-land. Hvis hele
verden skulle fått det like godt som oss, ville økonomien enten kollapse eller trenge en
drastisk fornyelse med tanke på hvor godt utnyttet billig arbeidskraft og ressurser fra u-land
er i dag. Pluss at jorden hadde gått under ganske fort om plutselig hele jorden i stedet for
bare i-landene i dag skulle bli grådige konsumere. Alternativet som kanskje er bærekraftig
ville vært å jevne ut forskjellen, men jeg er godt vant til min livsstil og har ikke veldig lyst til
å kaste gi den fra meg. Jeg er villig til å nedgradere en del, men ikke til de grader at mitt
forhold til data ville blitt påvirket. Jeg ønsker heller ikke at u-landene skal ha det vondt og slite, så her møter jeg et lite internt moralsk dilemma.
u-landene. Jeg mener I-landene er avhengig av at u-landene er u-land med dårligere forhold
for å fungere på noe som helst vis som de gjør i dag. Og jeg liker å leve i et i-land. Hvis hele
verden skulle fått det like godt som oss, ville økonomien enten kollapse eller trenge en
drastisk fornyelse med tanke på hvor godt utnyttet billig arbeidskraft og ressurser fra u-land
er i dag. Pluss at jorden hadde gått under ganske fort om plutselig hele jorden i stedet for
bare i-landene i dag skulle bli grådige konsumere. Alternativet som kanskje er bærekraftig
ville vært å jevne ut forskjellen, men jeg er godt vant til min livsstil og har ikke veldig lyst til
å kaste gi den fra meg. Jeg er villig til å nedgradere en del, men ikke til de grader at mitt
forhold til data ville blitt påvirket. Jeg ønsker heller ikke at u-landene skal ha det vondt og slite, så her møter jeg et lite internt moralsk dilemma.
Kildebruk:
https://www.youtube.com/watch?v=AXVEnxtZe_w
https://www.quora.com/Do-you-consider-Slavoj-%C5%BDi%C5%BEek-a-true-communist-or-even-a-real-Marxist
https://www.youtube.com/watch?v=-MoLdQA7aSg