Han er utdannet sosiolog og jobber på institutt for sosiologi og filosofi i Ljubljana Universitet. Oppveksten var preget av ateistiske foreldre og ble eksponering for film, teorier og kultur fra vesten. Trolig dette som gjorde at han ble opptatt av filosofi etter han kom i kontakt med det i midten av tenårene.
Spol mange år frem i tid, så er han han ansett som en av verdens fremste tenkere, og
sammenlignes med hollywood kjendiser innenfor dagens filosofi-samfunn. Men det er
også folk som mener han er skravlekjeft som bare bruker dannet språk og referanser for
å lage en illusjon om godt innhold i sine argumenter. Slavoj har sine politiske ideer og hans
kritisisme for dagens politiske og økonomiske systemer å skylde for dette.
En av hans største tanker er kapitalismen vokser ifra demokratiet, og at det derfor er
uunngåelig at de splittes. Han mener dette vil lede til en rekke med problemer, sosiale
og geopilitiske, som angåroffentlig eiendom.
For å starte med det økologiske problemet. Verden i det helhetlige bilde er et
konsumer-samfunn. Vi som kan kjøper det vi har lyst på, mye mer enn det vi trenger,
og vi vet det ikke er bærekraftig for miljøet. Systemet som er tilstede i dag bruker den
skylden, mener Slavoj, og legger ansvaret på oss men den gir oss også en lett utvei.
Systemet presser på oss at vi skal resirkulere og kjøpe grønne produkter og når vi gjør
dette få vi en god følelse, vi gjorde noe godt for moder jord.
dette få vi en god følelse, vi gjorde noe godt for moder jord.
Starbucks, som Slavoj bruker som eksempel, har tatt god nytte av den lette utveien.
Starbucks får tydelig frem at varene deres er litt dyrere, men den ideologiske prisen av
å gjøre noe for moder jord er inkludert. Med det mener han at Starbucks bruker en viss
del av inntektene til ting som å hjelpe regnskoger og fatte barn. Slavojs ideelle Starbucks
ville ramset opp på kvitringen hvor mange prosent som går til alle mulige sånne
organisasjoner, og dermed gi en sånn god følelse jeg nevnte tidligere. Men dette
systemet dekker ikke naturkatastrofer for eksempel, og her mener han det er et gapende hull som må dekkes, helst gjennom skapelsen av et nytt og globalt system.
Når det angår Intellektuell eiendom peker han ut som en svakhet innen kapitalisme.
Han mener kapitalismen ikke vil klare å privatisere intellektuell eiendom som filmer, musikk
bøker osv. Jeg kan våge å si at alle har hørt på en sang eller sett på en film fra en kilde s
om ikke gir noe tilbake til den originale “eieren” av produktet. Et problem som har oppstått
eller i alle fall blitt veldig stort etter internett kom inn i bildet. På lik måte det stort sett er
umulig å fjerne et bilde fullstendig fra internett etter interessen i det har kommet og
delingen har begynt, er det umulig å unngå at blant annet tekster, filmer og musikk blir
spredt rundt som piratkopier. Og på det grunnlaget er jeg enig med Slavoj at man kan si
intellektuell eiendom har kommunistiske trekk i bunn og grunn.
Han mener kapitalismen ikke vil klare å privatisere intellektuell eiendom som filmer, musikk
bøker osv. Jeg kan våge å si at alle har hørt på en sang eller sett på en film fra en kilde s
om ikke gir noe tilbake til den originale “eieren” av produktet. Et problem som har oppstått
eller i alle fall blitt veldig stort etter internett kom inn i bildet. På lik måte det stort sett er
umulig å fjerne et bilde fullstendig fra internett etter interessen i det har kommet og
delingen har begynt, er det umulig å unngå at blant annet tekster, filmer og musikk blir
spredt rundt som piratkopier. Og på det grunnlaget er jeg enig med Slavoj at man kan si
intellektuell eiendom har kommunistiske trekk i bunn og grunn.
Bio-genetikk er et tema han mener trenger et system som regulerer domestiseringen spessielt
av den som omgår komunikasjon mellom teknologi og hjernens elekriske impulser. Etter et
besøk hos et institutt i Kina fikk han se et dokument for målene til bio-genetikk innen den
kinesiske republikk. Og det startet med noe alla “Målet med bio-genetikk i republikken Kina
er å regulere den fysiske og det psykiske velferden av innbyggerne i kina”. For fremskritt innen
teknologi klarer å sende signaler ved hjelp av tankene til å utføre mekanisk arbeid. Og det er
ikke en enveis linje for informasjonen kan da gå begge veier og det kan potensielt skape
store problemer.
Og ikke minst mener han ny-apartheid bevegelser er kommet. Etter berlinmuren ble revet er
det komme mange nye murer som f.eks. Amerika-Mexico muren og West bank, Israel.
Kapitalismen har en global fri flyt av kapital, mens det bare blir mer og mer regulert når det
gjelder forflytning av mennesker. Han mener det oppstår nye former for apartheid slik, og jeg
ser poenget hans. Men om viser på grunnen til at Norge har blitt mer regulert på dette området
er det vanskelig å unngå dette problemet. Ved overflod av blant annet polske og litauisk
arbeids-immigranter som har truet norske beboere for arbeidsplasser og terroraksjonene
som både har ført til og kommet med immigranter fra midtøsten. Og om det var helt fri flyt
av mennesker, tror jeg så mange ville flyttet til de bedre etablerte stedene i i-landene at det
ville blitt overpopulasjon og ført til en slags kollaps av samfunnet i det områdene.
gjelder forflytning av mennesker. Han mener det oppstår nye former for apartheid slik, og jeg
ser poenget hans. Men om viser på grunnen til at Norge har blitt mer regulert på dette området
er det vanskelig å unngå dette problemet. Ved overflod av blant annet polske og litauisk
arbeids-immigranter som har truet norske beboere for arbeidsplasser og terroraksjonene
som både har ført til og kommet med immigranter fra midtøsten. Og om det var helt fri flyt
av mennesker, tror jeg så mange ville flyttet til de bedre etablerte stedene i i-landene at det
ville blitt overpopulasjon og ført til en slags kollaps av samfunnet i det områdene.
Der har du en mellomkort innledning i Slavoj Zizek. Så kan jeg kort nevne at han ville stemt
Trump om han kunne bare for å åpne for diskusjon.
Trump om han kunne bare for å åpne for diskusjon.
Og for å komme med et lite moralsk dilemma jeg har på slutten, så kan jeg nevne I og
u-landene. Jeg mener I-landene er avhengig av at u-landene er u-land med dårligere forhold
for å fungere på noe som helst vis som de gjør i dag. Og jeg liker å leve i et i-land. Hvis hele
verden skulle fått det like godt som oss, ville økonomien enten kollapse eller trenge en
drastisk fornyelse med tanke på hvor godt utnyttet billig arbeidskraft og ressurser fra u-land
er i dag. Pluss at jorden hadde gått under ganske fort om plutselig hele jorden i stedet for
bare i-landene i dag skulle bli grådige konsumere. Alternativet som kanskje er bærekraftig
ville vært å jevne ut forskjellen, men jeg er godt vant til min livsstil og har ikke veldig lyst til
å kaste gi den fra meg. Jeg er villig til å nedgradere en del, men ikke til de grader at mitt
forhold til data ville blitt påvirket. Jeg ønsker heller ikke at u-landene skal ha det vondt og slite, så her møter jeg et lite internt moralsk dilemma.
u-landene. Jeg mener I-landene er avhengig av at u-landene er u-land med dårligere forhold
for å fungere på noe som helst vis som de gjør i dag. Og jeg liker å leve i et i-land. Hvis hele
verden skulle fått det like godt som oss, ville økonomien enten kollapse eller trenge en
drastisk fornyelse med tanke på hvor godt utnyttet billig arbeidskraft og ressurser fra u-land
er i dag. Pluss at jorden hadde gått under ganske fort om plutselig hele jorden i stedet for
bare i-landene i dag skulle bli grådige konsumere. Alternativet som kanskje er bærekraftig
ville vært å jevne ut forskjellen, men jeg er godt vant til min livsstil og har ikke veldig lyst til
å kaste gi den fra meg. Jeg er villig til å nedgradere en del, men ikke til de grader at mitt
forhold til data ville blitt påvirket. Jeg ønsker heller ikke at u-landene skal ha det vondt og slite, så her møter jeg et lite internt moralsk dilemma.
Kildebruk:
https://www.youtube.com/watch?v=AXVEnxtZe_w
https://www.quora.com/Do-you-consider-Slavoj-%C5%BDi%C5%BEek-a-true-communist-or-even-a-real-Marxist
https://www.youtube.com/watch?v=-MoLdQA7aSg
Hvor mye tror du U-landene kan bli oppgradert og hvor mye I-landene må bli degradert samtidig som det er bærekraftig. Er dette en etisk riktig måte å gjøre det på, eller er vi nødt til å være egoister for å holde på godene våre?
SvarSlettFor u-landene, så lenge ikke roboter tar råvarejobbene, tror jeg ikke de kan gå lengre enn bedre arbeidsforhold, infrastruktur og litt bedre lønn. Om de får gode nok forhold til å kunne begynne et forbrukersamfunn tror jeg nedtrappinger må bli gjort andre vier for å balansere det ut. Når det gjelder degradering av i-landene tror jeg vi må få matforbruket må ned på et nivå der vi har minimalt med matsvinn og ikke bruker mye mer enn vi trenger (vi trenger ikke så mye mat at overvekt er vanlig). Jeg tror klesforbruken må ned betraklig, blant annet fordi prisene vil bli så mye høyere som en konsekvens av dyrere arbeidskraft og ressurser. Begge deler sålangt går fint for meg, men jeg torr det meste av småting som er for moro og ikke nytteverdi må vekk. Som morsomme lys, overflod av småbarnsleker som må byttes ut stadig pga dårlig behandling osv må vekk. Jeg kan ha en del glede av noen småting som jeg finner i ny og ne, som morsomme samle figurer. Kanskje den viktigste delen for meg elektriske dubeditter vil antagelig vis stige betraktelig i pris og bli en luksusvare eller kanskje ha rasjonering på dem. Om det blir en absolutt nødvendighet for det også gå (hva annet valg har man da) men noe jeg helst vil unngå. Så for å oppsummere, enten må vi være egoister eller legge den gode livsstilen vår til side. Uansett vil jeg si det ikke er etisk riktig å holde på livsstilen, siden vi da bevisst lar andre ha det dårlig. Men en gradvis veldig overgang kan funke, teknologien kan forhåpentlig vis utvikle seg nok til å redde inn litt på livsstilen vår selv med nedtrapping.
SvarSlettHei! Hvilken type filosofisk gren tilhørte han?
SvarSlettSom jeg nevnte i starten av innlegget så tar han for seg politiske og sosiale problemer, og kanskje bare litt mer politiske enn sosiale problemstillinger. Så jeg vil si han er en edderkopp som digler mellom den politiske og den sosiologiske grenen. Men han tar også for seg litt psykologi, så kanskje noen psykologiske blader inni bildet.
SvarSlettFor det har seg jo sånn at det ikke er én eller to saker han står for, han kommer med tanker og kommentarer som omgår menneskers velvære, i forhold til lokalt og globalt miljø og staters påvirkning. Og gjentar derfor at han må defineres innen to grener, politisk og sosiologisk.
Hei, jeg lurte på om hva du mener med at kapitalismen har en global fri flyt av kapital?
SvarSlettWhops, det forje svaret mitt ble ikke lagt ut riktig. Så her prøver jeg igjen. Når vi sier gloabal fri flyt av kapital mener vi for eksempel at du kan bruke dine Norske kroner til å kjøpe telefondeksel fra Spania. Det vil si at en del av pengene som flyter i den Norske økonomien blir flyttet over til den Koreanske økonomien, Den Spanske økonomien blir da styrket og den norske redusert (minimalt for hver persjon men kan utgjør mye om mange nok gjør det). At man kan handle på tvers av verden på den måten gjør at alle landene er med på å konkurrere like sterkt på markedet og fører til at oss konsumere får det vi vil ha, og muligheten til å velge mellom priser og kvalitet. Det er dette som fremmer utvikling innen mange områder, og faktisk en av grunnene til at antikken hellas falt. Antikken hellas hadde ingen konurranse eller lignende innenfor agrikultur siden de hadde slaver til å lage gjør arbeide de trengte for å forsørge sitt. Med konkurranse ville det mest sannsynlig vært utvikling inne verktøy og ikke bare tanker.
SvarSlett